Uggs prisjakt

Hun hadde kameraet rundt halsen, og til tross for at det snødde tett på Manhattan denne februardagen, hadde hun på seg de nye Proenza Schouler-skoene med 20 centimeter høye hæler som hun hadde kjøpt på et vareprøvesalg.Hun visste på hvilket hjørne av Bryant Park hun burde stå for å fotografere moteredaktørene da de kom fra kontorene sine; hun visste hvilken restaurant de hadde spist lunsj på mellom visningene. Da en jente kom bort til henne og spurte hva hun gjorde, svarte Hanneli Mustaparta at hun tok bilder til bloggen sin – og ga henne visittkortet hun hadde klippet ut og skrevet for hånd. Hun ante ikke at personen var en Vogue-praktikant, og at redaktører i motemagasinet snart skulle sende henne invitasjon til et møte.

De sa at jeg hadde et godt øye og en bra komposisjonsevne, og jeg satt der og hadde bare lyst til å gråte. Det var alt jeg hadde drømt om å få høre, sier Mustaparta.Snart ble hun valgt ut som en av sjefredaktør Anna Wintours ni favorittbloggere i The Power Issue av amerikanske Vogue, og plutselig ble Mustaparta en såkalt vip-blogger, som ble fløyet inn til første rad på moteuker verden over. Hun sto likevel imot fristelsen til å tjene raske penger på bloggen.Jeg ville heller vise frem hva jeg var god på og forhåpentlig tjene penger på det senere, enn å sitte og melke samarbeid med annonsører uten å bry meg om produktet.Hun har heller aldri omtalt frisørsalonger i rosende ordelag for en gratis hårklipp.Jeg vet hva ting er verdt, og jeg vet at hvis man blir avfotografert og promoterer noe, skal man ha betalt. Og hvis ikke … Som noen beskrev det: «Hvis de vil ha apekatter, får de betale med peanøtter.»Mustaparta smiler og tar et trekk av en underlig pipe med «additive-free» tobakk fra en krukke folk ofte tror inneholder marihuana.

Så da får man apekattene, da.Hanneli Mustaparta endte i en litt annen liga enn de fleste norske bloggere, og det var ikke bare blikket hennes som ble lagt merke til blant toneangivende moteprofiler, men også hennes personlige stil. Hun havnet på best kledd-lister, kleskjeden Zara trykket selvportrettet hennes på 160.000 t-skjorter, hun stylet vårkampanjen til H&M og ble etter hvert fast bidragsyter i Vogue.For Mustaparta begynte det å bli «slitsomt å mate bloggen som en Tamagotchi» med bilder av henne selv og andre, når linsen stadig oftere ble rettet mot henne.Å gå i Tuileries-parken i Paris og ta bilder før jeg skulle inn på visning, var ikke lenger så lett når det var 200 fotografer som løp etter meg. Jeg måtte spørre dem pent om å fotografere etter visningen, og da ble jeg sett på som bitchy, som ikke gadd å stille opp.For to år siden bestemte hun seg for å anse bloggen som det den alltid var ment å være: en døråpner og et slags visittkort. Hun sluttet uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Det var aldri målet mitt i livet å bli blogger, sier Mustaparta.Men jeg fikk prosjekter basert på arbeidet jeg hadde vist der. Det jeg hadde gjort alene i knøttliten skala på bloggen, ble til kjempeproduksjoner med store budsjetter.